Stone-face sin petit: - Nordnorsk julesalme

ER DET NOEN DER?: Tydeligvis ikke...

CRYIN WOLF: Stone-face.

”Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han som står mest alene”.

Slik manifesterte Henrik Ibsen En folkefiende, og dermed ble ordtaket verdensberømt.

Men etter å ha kommet tilbake til Tromsø, er jeg ikke sikker på om substansen i uttrykket rekker så vidt likevel. For det er i Tromsø at mye av treningen må gjøres alene. Mutters alene.

For etter kyndig veiledning fra storheter som Luftwaffe og Pål Sjulstad i et par uker, har man nå blitt innhentet av virkeligheten. I et spor like trått som barberhøvelen mot toukersskjegget , og med sterke vindkast trengende inn i løypa fra alle kanter, er det en mental prøvelse så vel som fysisk trening.

Det får selv en ensom ulv som meg selv til å verdsette det sosiale aspektet ved treningen i en idrett som ellers er så individuell som overhodet mulig.  For mens Luftwaffe har slått leir med de tøffeste typene i Vestfold, Fysioen og Barte-Bjørgen tenker (kv)innekos, og T-bone bedyrer sitt kjærlighetsforhold til Golsfjellet over to kasser pils, har jeg funnet ut at min selvstendighet må ta overhånd.

At man da står alene på 69 grader nord betyr at jeg, Stone-face, må overvinne mitt emosjonelle og asosiale tankemønster, og gjøre det best mulig ut av det. Men om noen i nærområdet har lyst til å være med på noen treningsøkter – det være skiturer, løpeturer eller styrketrening – så ikke nøl med å ta kontakt. Jeg biter ikke, men slår av og til litt med staven.

I mellomtiden støtter jeg meg til et annet Ibsen-sitat: ”Vee Den, der har faaet et stort Kald i Livet, og ei har Styrke til at udføre det”.

Det er fjerde søndag i advent, det er 42 dager igjen til Marcialonga, og veien fører oss – om enn litt brattere – stadig mot Cavalese.

Nissehilsen fra Stone-face