Sykdom - hell i uhell eller total krise?

VINDFJELLØPET 2010: Et voksenskirenn

For skiløpere går året i sykluser, og enkelte ting kan man omtrent stille klokka etter. Et eksempel på dette er at Luftwaffe kun er syk én gang i året; nemlig uka etter Vasaloppet.

Dette har imidlertid ikke vært et "normalår" for den aldrende lagkapteinen, og sykdommen har nå slått til i full blomst over 100 dager før skjema. Sleng på en rygg som har begynt å bråke igjen - og vips så har du en mislykket julefeiring.

Trøblete dager har det også vært for Fysioen. Det som skulle ha vært trivelige familiedager ble et smertehelvete med feber og hoste.

På den andre siden av skalaen finner i heldigvis T-bone. Det ryktes nemlig at teamets representant fra Stavern sentrum planlegger langtur Runar - Stokke - Runar i morgen tidlig, sprekt av revisoraspiranten.

Høyere opp på den nordlige halvkule kan Stone-face rapportere at Studio 7 har gått til anskaffelse av stakemaskin, hvilket betyr at teamets nordboere melder overgang fra Kraft så fort det overhodet lar seg gjøre. Snøforholdene i Troms er etter sigende bra, og de innlånte Fischerskiene av eldre modell får antakelig flere mil enn de har vært vant til de siste årene.

Barte-bjørgen har feiret jul i de dype skoger i Trøndelag (i hvert fall sier han det selv, redaksjonen har imidlertid sikre kilder på at han har vært innlosjert i høydehuset i Trysil siste halvdel av desember og nekter å flytte ut).

Bjørgen og Fysioen blir teamets forpartrulje til Italia, med avreise allerede 9. januar. Da vil også de rykende ferske Nanosonic'ene til Fysioen være på plass i skiposen, hvilket neppe kan bety annet enn at han satser hardere enn noen gang. Magefølelsen sier panserspor og kunstsnø, planen om topping med SuperCera holder fremdeles vann, med andre ord.

Så folkens, her er det bare å holde pusten - 30. januar blinker i det fjerne og det kommer til å bli underholdende, om ikke annet.

T-Bone in Solitude

T-Bone

Etter flere dager på 58 grader nord gikk veien opp til himmelske golsfjellet for åretscamp. Campen er litt redusert fra tidligere år, siden den blir avlagt uten luftwaffe og legenden heiern.  Det vil bli annerledes, men man skal nyte den tid man er "in solitude". For mens Stone-Face traver blindt videre i mørket, luftwaffe er på spabehandling for sin rygg, fysion leker seg på themsen og  Barte Bjørgen er gravd ned i en snøhule i de tysk-østeriske alper, er T-Bone endelig igang med med to økter om dagen.  Lokalisert på 61 grader nord, vr 40 og sol, ja da trives T-Bone slik han gjør med revisors håndbok under sin arm.

Alene i løypene gikk ferden rundt fjellets flyplass, Klanten.  Pigging og høypuls var alt som skjedde. Stillheten var rake motsetning til hva som venter oss i Val di Fiemme, med gale italienere som tilskuere som er klare for å gi oss påfyll med snadder i koppen.  Turen fortsatte med dobbeltak med fraspark, hvor rådene fra luftwaffe er viktig; "tenk at du er en pendel, alltid i bevegelse".

 Ny økt på ettermiddagen og formen er stigende!



Stille, med mektige Skogshorn i bakgrunn

Stone-face sin petit: - Nordnorsk julesalme

ER DET NOEN DER?: Tydeligvis ikke...

CRYIN WOLF: Stone-face.

”Sagen er den, ser I, at den stærkeste mand i verden, det er han som står mest alene”.

Slik manifesterte Henrik Ibsen En folkefiende, og dermed ble ordtaket verdensberømt.

Men etter å ha kommet tilbake til Tromsø, er jeg ikke sikker på om substansen i uttrykket rekker så vidt likevel. For det er i Tromsø at mye av treningen må gjøres alene. Mutters alene.

For etter kyndig veiledning fra storheter som Luftwaffe og Pål Sjulstad i et par uker, har man nå blitt innhentet av virkeligheten. I et spor like trått som barberhøvelen mot toukersskjegget , og med sterke vindkast trengende inn i løypa fra alle kanter, er det en mental prøvelse så vel som fysisk trening.

Det får selv en ensom ulv som meg selv til å verdsette det sosiale aspektet ved treningen i en idrett som ellers er så individuell som overhodet mulig.  For mens Luftwaffe har slått leir med de tøffeste typene i Vestfold, Fysioen og Barte-Bjørgen tenker (kv)innekos, og T-bone bedyrer sitt kjærlighetsforhold til Golsfjellet over to kasser pils, har jeg funnet ut at min selvstendighet må ta overhånd.

At man da står alene på 69 grader nord betyr at jeg, Stone-face, må overvinne mitt emosjonelle og asosiale tankemønster, og gjøre det best mulig ut av det. Men om noen i nærområdet har lyst til å være med på noen treningsøkter – det være skiturer, løpeturer eller styrketrening – så ikke nøl med å ta kontakt. Jeg biter ikke, men slår av og til litt med staven.

I mellomtiden støtter jeg meg til et annet Ibsen-sitat: ”Vee Den, der har faaet et stort Kald i Livet, og ei har Styrke til at udføre det”.

Det er fjerde søndag i advent, det er 42 dager igjen til Marcialonga, og veien fører oss – om enn litt brattere – stadig mot Cavalese.

Nissehilsen fra Stone-face

Årets første renn gjennomført

UBERØRT: Stone-face etter målgang.

WINNER: Luftwaffe.

Nypeparerte trikkeskinner, flomlys og konkurrenter med skumle hensikter. Det var med andre ord ingen vei tilbake da Team 58 grader nord gikk sitt første renn for sesongen.

I og med at Fysioen fikk nerver og tarmgass i halsen rett før start, ble det kun to fra teamet som stilte til start på Kleiver Skistadion. Uten at redaksjonen bærer nevneverdig nag av den grunn. Enkelte sarte sjeler fungerer rett og slett ikke når det er kaldt (les: de blir ”forkjøla”), og da er det bare å innvilge disp. til å stå over.

Om det var bevisst eller ubevisst ble det bestemt at teamet skulle gå så å si uten feste i en løype som var så kupert at den fikk Rondabanens hat- og skranglevogn til å se ut som nypolert. Det kan så nevnes at de andre deltakerne hadde mellom 20-30 lag våtklister. Våre ski ga oss dermed kun én mulighet: pigging fra start til mål.

Teamet var ikke vonde å be i kveldens mulm og mørke. Teamsjefen åpnet i kamikaze-stil, tok teten ut fra start og fikk to seige menn i rygg ut i løypa. Underveis var det lite å gjøre med stakeekspressen, som dermed innkasserte 1.-plass i sitt første renn for sesongen.

- Fullstendig uberørt, var det eneste Luftwaffe sa i mixed zone etter løpet. Videre hastet han til innspilling av reklame for Norges empatimangelforening.

Stone-face åpnet også knallhardt og havnet i puljen bak Waffe. Som nummer 5 i mål var han drøye 35 sekunder bak teamets førstemann. Med andre ord en debut på det jevne…. Neida, men det er jo kun seier som teller, er det ikke?

- Gikk på en ordentlig smørebom. Fikk is i røbben og sandpapir i glisonene, sa Stone-face rett etter målgang, og hevdet hardnakket at han kunne ha gått til både VM- og OL-gull med ordentlig feste… Vi tror deg..

Kalenderen viser 16. desember. Det er 45 dager igjen til Marcialonga, og veien fører oss stadig nærmere Cavalese.



PREPARATIONS: Jakten på hydrofobisk overflate

Sesongstart for 3/5 av laget

Heiern aka Himmler

Teamlegenden Heiern skal ikke gå skirenn torsdag 19.00, selv om den skrantne kroppen hans sikkert hadde hatt godt av det.

Det skal derimot Fysioen, Stone-face og Luftwaffe.

Redaksjonen har konstatert ved selvsyn at nervene ligger tykt utapå gutta under et døgn før de står på startstreken på ærverdige Kleiver Skistadion for sesongens første "blodsmak".

I en kort kommentar fra Luftwaffe heter det at "hele torsdagen skal tilbringes med å puste inn damp fra fluorpulver, kommer jo til å stå småfjern på start i morgen".

Spørsmålet alle stiller seg i skimiljøet om dagen er hvordan Stone-face vil takle sin "all-time-first" på en skiarena.

Han sier selv at han aldri lar seg påvirke av press, men at han "umulig kan gjøre det dårligere enn Fysioen".

Humøret er på bånn, selvtilliten er på topp - alt ligger med andre ord til rette for et skikkelig bikkjeslagsmål mellom lagkompisene. Dessverre blir det ikke direkteoverføring, men vi lover å komme med intervjuer, bilder og video så snart gutta kommer i mixed-sone etter løpet.

Barte-Bjørgen svarer!

Barte-Bjørgen ligger i hardtrening på ukjent sted for tiden, med stålangst for det italienske eventyret som venter om drøye førti dager.
På en skurrete satelittforbindelse tok han seg likevel tid til å svare på noen spørsmål, under forutsetning av at redaksjonen lovte å ikke feilsitere han (noe han mener har vært et stort problem tidligere).

Du har tidligere uttalt at ditt store mål for sesongen er å slå Fysioen. Er det splid i laget, eller er dette bare sunn konkurranse blant kamerater?


- Jeg liker spørsmålet. Først og fremst mener jeg at det klart er bra for motivasjonen til alle gutta at vi også er hverandres konkurrenter. Men, det blir gjerne slik når man samler for mange store stjerner i et lag at samarbeidsproblemene kan bli til å ta og føle på. Se på historikken til Real Madrid, som et eksempel. Men det aktuelle eksempelet er vel duellen mellom Hegle-Svendsen og Bjørndalen. Ja, jeg mener at Jørgen er feig, han gidder ALDRI å dra når vi trener sammen. Synd vi ikke skal gå med børse, skulle lett ha skutt litt rundt beina på han.

Hvordan ser du på lagets muligheter i 2011?


- Altså alle i miljøet vet jo at jeg er en solid løper, så er ikke bekymret på egne vegne. Er nok mest bekymret for Fysioen, kan ikke helt se hvordan han skal klare å karre seg i mål der nede to år på rad. Kjenner ikke de andre gutta så godt, men går ut fra at jeg slår de ganske greit. Tørre revisorer og jusstudenter.

Hvordan lader du opp i år?


- Har trent systematisk og godt en stund nå, og skal på 3-ukers pre-camp i nord-Italia i januar for å være best mulig forberedt.

Hvem liker du mest/minst på laget?


- Ettersom jeg bare kjenner Fysioen, så må jeg vel bare si at jeg liker den som er dårligst trent best, og dermed den som er best trent dårligst. På denne måten er det enkelt å velge vennene sine, det kjipe er jo at det vil variere veldig. Ryktes at de fleste er ganske dårlige, så vi blir sikkert gode venner.

Sa Barte-Bjørgen, før han fortsatte høydetreningen på et ukjent sted i alpene.

Uinspirert styrketrening med pensjonister i feil land

Over: Slik SKULLE bildet sett ut

Med en knallhard økt fra i går i kroppen, passet det seg i dag fint med en liten studietur. Og hvilket bedre sted for avveksling enn vårt blågule (hvorfor ikke bare si grønne?) naboland i øst.

Om enn formålet med turen var å handle litt godsaker og slappe av, er det en ganske så stressende opplevelse å reise med Color Line i desember.

En klok mann sa en gang at M/S Color Viking er som en "eldrebølge i miniformat". For ombord på skipet er det nemlig tax-freemafiaen som råder (les: kvinner over middagshøyden med skarp tunge og isbrodder).

Stone-face uttalte etter å ha kjempet seg frem mellom whiskey, Marlboro og ternet bacon at "en styrkeøkt på Kraft fremstår jo som fredsprisutdelingen målt mot å slåss mot de sviskene her".

Til tross for nærstående jul til utgikk selvsagt alt av alkohol og hard tobakk med høye kneløft og harde fraspark. Handlevognen ble heller fylt med varer som teamet i stedet mener karakteriserer "det gode liv"; 60 pakker Capri Sonne (tyskersaft), 12 liter multivitamin og et tosifret antall kilogram med diverse kjøttsortement (IKKE fisk), gjør sånn at juletida i Larvik og omegn er velsignet. Amen, halleluja og deilig er jorden!

Nå er som bildet viser kjøleskapet fylt opp av de deiligste alkoholfrie drikkevarer våre svenske artsfeller har å by på, og vi er reddet fra dehydreringsspøkelset noen dager til.

NB! Redaksjonen meldte i går at Fysioen har gjort noen dårlige veivalg mtp. (kv)innekos kontra trening i det siste. Han har motvillig gått med på å ta seg sammen, og er observert frådende rundt i terrenget både i dag tidlig og nå i ettermiddag. Bra Fysio!

Slik BLE bildet

< - - -  (Noe motvillig offentliggjøres bildet som viser at brorparten av teamet fremdeles sverger til Vanilla coke).

Treningstur med legende

Før de fleste av helgens julebordsentusiaster hadde aket seg hjem fra nach, var halvparten av teamet allerede på god vei opp mot Viddaseter. Sol, panserføre og Kvikklunsj gjorde rammen perfekt.
Men det som toppet hele turen var at det var hentet inn en ekstra mann til å bidra for ytterligere sporslitasje. Alder skjemmer ingen - 53 år gamle Pål Sjulstad hadde børstet av støv fra skia og ble med Stone-Face og Waffe innover. Om Sjulstad kan det nevnes at han blant annet har gått World Cup, vært på langløpslandslaget på 80-tallet, samt blitt nummer 7 i Marcialonga. Med andre ord; ingen match for Team 58 grader nord.
To timer og 50 minutter ble brukt i Lågendalens dype skoger hvor mer pigging sto på programmet.
- Det er litt rart, det her. Jeg våknet plutselig, og ser at jeg har ski på beina. Hvor lenge har jeg hatt det?, spurte en tydeligvis fullstendig uberørt Waffe etter at gutta hadde vært ute i to timer, og hvor Luftens Baron da hadde styrt showet i et tosifret antall kilometer allerede.
Kalenderen viser tredje søndag i advent, og kvelden brukes til å spille inn "Deilig er jorden" kun ved hjelp av staver mot nysnø.

Gutta svarer om sin favorittøkt

Det lakker og lir mot jul, noe vi selvfølgelig tar med knusende ro - treet pynter seg jo selv.

Redaksjonen har fra flere hold blitt gjort oppmerksomme på at gutta ikke har fått ytret seg om sin foretrukne treningsøkt, selvsagt en stor synd i ethvert treningsmiljø.

Vi traff gutta, og fikk deres respektive svar angående temaet.

- 4x4 løping, uten tvil. Eksplosivitet fikk jeg fra gen-poolen, men utholdenhet er ferskvare selv for et overmenneske fra Nanset.

 

- Halvmaraton på snødekke. Helst etter en langtur på ski uten å spise mellom øktene, føler at min "army-strength" virkelig kommer til sin rett da. 

- Vanskelig å svare på, da jeg egentlig er nokså komplett som idrettsmann og behersker alle aktivitetsformer og stilarter. Hadde en gang en økt i beste "Forrest Gump"-stil, hvor jeg krysset nordkalotten kun iført Hawaiianas og speedo. Det er nok favoritten.

- Myrløping med staver er nok favoritten. Grunnen er at det så godt lar seg kombinere med min andre store lidenskap, nemlig fugletitting. De burde utvide fjellvettreglene til også å omfatte "legg aldri ut på tur uten kikkert og Hakkespetthåndbok". Står mye bra der, og masse fine bilder av både spurv, måse og diverse annen velstand.

Bli kjent med.... Stone-face

Stoneface i vinterkulda

Stone-face er foreløpig siste tilskudd i teamet. Som eks.-Finnmarking er han meget tolerant ovenfor kulde, og gruppens selvskrevne kjentmann i polare strøk (les: Norge desember 2010).

Vi traff Stone-face ute i de dype skoger på treningstur, og rakk å stille han noen spørsmål mellom beintøffe intervalldrag.

Hva er ambisjonene dine i vinter?

- Å debutere med brask og bram. "Det viktigste er ikke å vinne men å delta" er en frase for pyser. Mottoet mitt er at de første 18 km opp til Canazei skal svi langt inn i hjerterota. Hvis ikke legger jeg opp før Predazzo.

Føler du deg godt forberedt, og hvordan har du trent i høst?

- Hva slags spørsmål er det? Den hersketeknikken der kan du ta med deg tilbake til journalisthøgskolen. Men greit. Stort sett har jeg ladet opp med FIFA. Viktig å ikke brenne kruttet før bjørnen er skutt, er det sånn ordtaket er? 

Ikke helt, men kommer du i form til Italia?

- Jeg er litt sånn som svensk bacon. Når man får kutta av det verste fettet så fungerer det ganske godt. Jeg skal være klar.

Sa Stone-face, før han la i vei innover Vestmarka på et nytt smertefullt intervalldrag.

Bli kjent med..... T-bone

T-bone er gruppas eneste ekte Stavernsgutt, og ufattelig stolt av det. Snakker sjelden om annet enn "Stavernskortet", som han bruker som trumf i alle saklige og usaklige sammenhenger. Teamets revisor, øl-konge og logistikkansvarlig.

Vi traff T-bone på NHH i Bergen, hvor han leste tung revisjonslitteratur på spinningsykkelen. Under tvil gikk han med på et par kjappe spørsmål.

Hva slags trening har du lagt ned i høst?

- Mye styrketrening. Pensumbøkene her i Bergen er ikke akkurat i pocketstørrelse, og heisen er ofte i ustand her på bygget. God trening for rygg, biceps og bein.

Det regner jo mye i Bergen. Har dette gått utover rulleskitreningen?

- Rulle-hva da? Sånne pyseski med hjul for de som ikke orker å løpe i myra? Nei, takke meg til 7-fjellsturer med tung sekk og et brett Hansa under hver arm. Rulling overlater jeg til de som på død og liv skal kombinere show-off med bruningsbehandling langs kysten om sommeren.

Du har jo gått en gang tidligere, forventer du stigning fra 2009?

- Har du fått en brostein i hodet på vei fra Flesland eller? Jeg sikter mot toppen. 

Sa T-bone, før han viftet oss unna for å fordype seg ytterligere i skatteloven.

Bli kjent med..... Fysioen

Fysioen er nettopp det, fysioterapeut altså. Ihvertfall nesten. Hvis du spør de som har måttet lide under hans nærvær de siste årene vil de nok si at han allerede i mange år har lagt til grunn at han er ferdig utdanna. Han har ihvertfall oppført seg slik, og alltid prøvd å diagnostisere alt fra skiveutglidninger til uregelmessig hjerterytme (underviser de i indremedisin på fysiostudiet i Nederland?).

Vi traff fysioen på veien mellom Lexus og luxuskåk i Stavern, hvor han på sedvanlig vis skulle nyte en middag fra edel del av okse med en kostbar fransk drueblanding i glasset.

Hvordan blir det å debutere i Italia, tror du?

- Debutere? Nå må du sjekke fakta. Sist jeg sjekka var jeg faktisk andregangsdeltaker, og gjorde det j**la bra i '09.

Beklager det, men er det nødvendig å skrike sånn?

- Oftere enn du tror. 

Hvordan er det å kombinere toppidrett med tunge studier i utlandet?

- Ha ha, ja det vet tydeligvis ikke du noe om skjønner jeg. Har du vært utafor Skandinavia? 

Fysioen, det står i kontrakten din at du skal stille opp på intervjuer. Må jeg melde videre til teamsjefen at du nekta?

- Ha ha, han pingla der? Sist jeg hadde brytekamp med han endte det med at han nesten mista et øre og var sykmeldt i ukevis. Jeg er Nansetgutt, de "normene" du refererer til gjelder ikke for meg.

Sa fysioen, og sendte redaksjonens utskremte ut igjen i vintermørket over Risøya.

Bli kjent med.... Luftwaffe

Luftwaffe, eller bare "waffe" blant venner er selvutnevnt teamsjef. Et paradoks, syntes vi, ettersom det ryktes at han ikke har levert et brukbart skirenn siden Vindfjell '09. Vi traff Luftwaffe i garasjen, hvor han lette febrilsk etter Nano'ene for å få levert de til slip.

Har du fått forberedt deg godt i år?

- Kommer dere her og maser nå? Dere vet godt at dere skal ringe på forhånd.

Vi prøvde jo å ringe, men...

- Klokka er jo snart fem. Jeg har sagt at dere ikke skal ringe mellom fire og seks.

Vi ringte jo i går?

- Ja, men dere sendte ikke melding først. Og da tar jeg den ikke.

Men har du fått trent godt i år?

- Ingen kommentar.

Gleder du deg til Marcialonga?

- Det kan du lese på hjemmesida, som alle andre. 

Sa Luftwaffe, og langa ut etter oss med den berømte staven som brakk ved kryssing av elva etter 12 km i fjorårets renn.

Det var alt for i dag, følg med i morgen for guttas "fem på topp" og diverse annet småsnadder.

Trening en lørdagskveld

 Kuldegradene er tilbake

F.v: Klubblegende, Luftwaffe og Stone-face

Etter et døgn med plussgrader (og diverse nedbør) vippa gradestokken nedover igjen i ettermiddag. Dette skapte sylskarpe forhold på Kleiver Skistadion, noe vi selvsagt utnyttet.

Selveste trener'n dukket opp, men slapp unna fotoseansen ved å stille med kamera.

Minus 2-3 grader og vindstille = Fred for sjela.