Gode historier

"Hvor i helvete er stavene?"
POWER: Fysioen i kjent "pose"

Den neste historien vi deler stammer fra selveste Marcialonga-dagen, og hadde faktisk potensiale til å bli ganske kritisk. Luftwaffe har erfart at det, når man bor utenfor Cavalese, lønner seg å kjøre bil til målbyen om morgenen for så å ta buss til start. Han var da også ganske standhaftig på at dette skulle gjennomføres i år, og slik ble det. Ved ankomst Cavalese ca 06.30 ble det konstatert at ikke alt var som det skulle i skiposen.

"Her mangler det staver. Hvor i helvete er stavene?". Det viste seg nemlig at førstereisgutt Stone-face og glemmegutt aka Fysio hadde lagt igjen kritisk utstyr på hotellet. Resultat: To slukørede karer med panikk kjørte i all hast tilbake til Ziano, og endte opp på siste buss til Moena.

Konklusjon: Vi vet ikke....


"Æ e totalt uberørt"
Det første tilskuddet til sida vi har kalt "gode historier" stammer fra en tung, kald høstkveld i Tromsø by. Det var en av de første dagene i november, for all ettertid kjent som "helvetesmåneden" for et par av lagets håpefulle.

For de som ikke vet hva "elghufs" er, så er det en bevegelsesform midt mellom spretting og løping. Rett og slett hufsing, altså. Vi "hufsa" oss oppover brattbakken som forbinder Stakkevollveien og Dramsveien, det var blodtungt. Etter det tiende draget, med blodsmak i munnen og tankene på o'boy og FIFA smeller det fra Stone-face: "Æ e totalt uberørt!".
Dårlig innsats eller rå form, jeg lar det stå åpent.